Siste del av turen hjem fra Leka og til Trondheim gikk uten dramatikk. På grunn av vind og kaldt vær gikk vi på hjemturen over til vaktskifte hver annen time, med fire timers hvile.  Det er både fordeler og ulemper med en slik ordning. Vakta går fort og du blir ikke så kald. Men på den annen side er 4 timer lite for å falle til ro og i tillegg få seg litt søvn. Lørdagen kom med nydelig vær og like før vi kom til Rørvik fikk vi en nydelig sørøstlig bris og de fleste seil ble satt. Vinden var bare periodevis så sterkt at vi kunne ha stoppet motoren, men det ble ikke gjort. Vi ville vel alle hjem så raskt som mulig. Halvveis ut på Folla forsvant vinden og vi fikk i stedet ganske kraftige bølger fra havet som medførte at Motig rullet en god del. Det mørknet i det vi rundet Saksa ved Buholmsråsa og kom oss innaskjærs. Resten av turen ble en nattseilas med ganske interessant navigering. Mange holmer, skjær, grunner og lykter å forholde seg til. Dagslyset kommer i sekstiden slik at de to siste timene inn til Trondheim, gikk i dagslys. Vi måtte vente ved Skansen til kl. 1200 før vi kom oss inn i kanalen og fikk lagt til. Da var det bare Jan og Harald som var igjen ombord. Det ene bildet er tatt på Skansen etter innkomst. Det andre bildet er tatt under dekk etter at vi fikk besøk i Svolvær.

Det har vært litt for travelt til å sitte med PC. Sist jeg prøvde ble det bare tull, men jeg får prøve igjen. Har ikke internet-tilgang i skrivende stund, så jeg får ikke sett det som ble lagt inn på hjemmesiden sist, men antar at det kanskje ble skrevet noe da vi kom til Skrova på søndag ettermiddag. Mandag dro vi ut for å fiske. Fikk vel ca 150 kg. skrei, det meste utenfor Henningsvær som ble havn for natten. Nydelig vær, men noe sjøgang. Tirsdag ble vi liggende i Henningsvær. Leif tok for det meste hånd om oppgjør av fisk. Jeg må ikke glemme å nevne et fantastisk måltid av skrei på mandag kved. Tirsdag spiste vi på en liten hyggelig restaurant, drevet av mann og kone. Det ble fiskesuppe på alle bortsett fra Erik som valgte en kjøttrett. Onsdag dro vi ut for å fiske igjen. Det ble på nytt 150 til 200 kg. Det meste ble også denne gang halt over rekka av Erik som fisket med enkelt snøre. Etter avsluttet fiske på onsdag dro vi til Svolvær og vi la til på utsiden av jaken, Anne Bro. Ole Bjørnevik med kompis, eir kom litt senere at det ble høy stemning etter torskemåltidet. Trekkspill og sang. Anne Bro skulle tidlig ut på charter dagen etter, så vi måtte kaste fortøyningene litt etter kl. 0800 og da satte vi like godt kursen over Vestfjorden til Bodø. Det ble en tøff tur, med snøbyger, vinden i mot og store bølger som slo over dekk. Under denne seilasen begynte motoren å gå ujevnt, men vi antok at det av den store sjøen som var årsaken. Det var det ikke. Da vi kom i roligere farvann fortsatte motoren å gå ujevnt. Det var dieselfiltrene og jeg hadde ikke med ekstra, hvilket burde være straffbart. Men vi kom oss til Bodø ca kl. 1800. Deilig antrekot med tilbehør før vi køyet. Neste dag sto handling og dieselfylling på lista. Leif skaffet fire nye dieselfilter som ble montert i en fei. Dieselfylling var litt rar. Det var tre hundre liter igjen på tanken og vi skulle fylle 1000 liter hvilket Leif la ut for. Men tankmålere viste bare 900 da vi var ferdig med fyllinga. Forlot Bodø ca kl. 1000 på fredag har deretter seilt kontinuerlig fram til nå på fredag kl. 1100 da vi passerer Leka. Været har blitt bare bedre og bedre etter at vi forlot Bodø. I går hadde vi regn og sludd som viste fram alle lekkasjene i dekk. I motorrommet tørker vi det meste. Varmeviftene fungere utmerket, så vi har hele tiden hatt mellom 15 og 20 grader under dekk, etter å ha seilt noen timer. Bildene er tatt i Lofoten.

Da er vi i Lofoten. Vi har fisket 150 kg torsk og vi har spist et kjempemåtid med torsk lever og rogn. Men jeg må hopp litt tilbake. Fredagen var Jan og Bjørn ute og handlet. Alle var ombord i god tid før kl. 1400 da vi skulle få broåpning som vi endelig fikk ca kl. 1430. Turen ut til Agdenes gikk med til å komme litt i orden om bord. Vaktene ble inndelt. Leif og Jan, Gunnar og Erik, Vi har kjørt 4 timers vakter.  Bjørn og Harald fra 00 til 04, Leif og Jan fra 04 til 08 og Gunnar og Erik fra 08 til 12. Det har funger veldig bra. Vi trodde at vi kom til å bruke godt og vel to og et halvt døgn opp til Skrova, men vi klarte det på to døgn og to timer, hvilket jeg synes er fantastisk. Vi var følgelig fremme på Skrova søndag kl. 1600.  Da var vi alle slitne og etter et godt måltid med Gunnars elg-kjøttkaker gikk alle i kassen ca ved midnatt. Neste dag var det å dra ut for å fiske. Vi fikk lite  til å begynne med utenfor Skrova. Leif mente vi måtte dra dit hvor de fleste båtene lå. Det kunne vi se på AIS at var ved Henningsvær. Der fikk vi fisk. Erik var den som fikk den største fisken og den største fangsten med et enkelt håndsnøre. I dag blir vi vel liggende her i Henningsvær.

Fem dager igjen til avgang Lofototen. Dynamoen passe  menn jeg er lovet at det blir ordnet i morgen. I skrivende stund er Grethe Alina og Martin i ferd med å pakke koffferten for å seile til Australia og det er de to som har hjulpet meg med å få hjemmesiden oppe å gå og lært gamelefar å skrive og å legge inn på hjemmesiden. Takk til begge to. Det er ikke sikkkert at  bildet vil stemme  med teksten, men dette er egentlig en tekst for å sikre at jeg har forstått det hele. Motig lekker en del, mer enn tidligere i vinter. Vet ikke hvorfor, men så lenge pumpene fungerer vil vi ikke synke. Litt spenning skal vel også vi ha.

Planen om en tur til Lofoten under Lofotfisket ble unfanget på Sula sist sommer. Der ble jeg kjent med en bergenser, Erik Ahmer, som sammen med kona hadde seilt opp til Trøndelagskysten med sin motorseiler. Planen var først å seile til Svalbard. Undersøkelser om en slik tur ble foretatt ut over høsten. Det viste seg at en slik tur er forbundet med så mange restriksjoner og kostnader at planen ble skrinlagt og Lofoten ble valgt i stedet. Under årets julebord om bord i Motig, ble denne turen nevnt og både Jan Asmussen, Gunnar Ravlo og Bjørn Wold meldte seg på. Over et glass genever om bord i Motig på Juleaftens formiddag, meldte også min bror, Leif, seg på. Vi måtte finne et tidspunkt som passet for alle med mest mulig lys og vår, samt at turen måtte være unna i god tid før påske. Det er nå forlengst besluttet at vi seiler fra Trondheim 04-03-16 og skal være tilbake 13-03-16. Turen opp vil ta ca 2,5 døgn om vi seiler i ett og det samme tilbake. Det gir oss ca 4-5 dager for å oppleve Lofotfisket. I dag er det bare en uke igjen til vi drar, 6 mann med en snittalder på 70 år. Jeg er selvsagt spent på hva slags vær vi får og på hvordan Motig vil oppføre seg. Har vært om bord nesten hver dag siden Jul og foretatt små og litt større utbedringer for at Motig skal fungere best mulig. Dynamoen til forbruksbatteriene blir skiftet nå i helga. Den har hatt litt startvansker med å ladde. Jeg har tatt mål av meg til å legge ut noen dagsrapporter under turen.

Når jeg fikk ombygd Motig til seilskute i løpet av så vidt kort tid, ca 5 år, så har sammenheng med flere forhold. For det første selve rivingsprosessen. Her hadde jeg erfaring, så alt på dekk ble revet bort. Ikke bare styrhus med keising, lasteluke, rigg og lavttrykk hydraulisk utstyr, men også selve dekket og dekksbjelker som var dårlige eller ikke passet til mine planer. Med god hjelp fra familie og venner samt bruk av mobilkran, gikk dette raskt unna. Mye av dette hadde verdi som brom, så jeg slapp å betale for å få dette kjørt bort. En annen årsak til at det gikk såvidt raskt, var at jeg i hovedsak brukte samme planløsning som for Lyna. Nye dekksbjelder i laminert tre, skåret på båndsag i riktig bue. Nytt dekk med to lag med 15mm finer først, denne gangen med 20mm isolasjon i mellom. I motsetning til med Lyna, kostet jeg denne gangen på meg mahogany til dekkshus og rekksplatt og teak til dekket. To dekksus som for Lyna og tre skylight etter tegninger som jeg hadde fra før. Innredningen ble også gjort etter samme plan, med pantry over diesel og vanntank under fremre hytte. Den tredje årsaken var alt jeg berget etter forliset av Lyna. I tillegg til Scaniamotoren, berget jeg det meste av rigg med blokker, vant og tauverk i tillegg til mastene.

Da jeg mistet Lyna gikk det veldig kort tid før jeg bestemte meg for å restaurere en båt til, dvs. bruke den kunnskapen og ferdigheten jeg hadde fått gjennom 25 år med Lyna. Jeg averterte i Fiskaren etter en kutter på ca. 60 fot. En kutter må ha så pass størrelse for at det skal bli litt plass under dekk. Jeg fikk mange henvendelser, flotte båter med fine motorer, men ingen kutter før eieren av Motig ringte meg. Jeg spurte om han kunne sende meg et bilde, hvilket han gjorde. Da jeg fikk sett bildet, ble avgjørelsen tatt tvert, uten ytterligere spørsmål om båten fra min side. Motig var litt lengre, ca 70 fot, men et lekkert skrog som åpenbart ville kunne bli en god seiler.

Denne siden ble opprinnelig laget i 2009. Jeg tror eieren av Motig 1, Harald Krogstad, hadde tenkt at han skulle skrive litt om hvordan han kom i besittelse av skuta og hvordan arbeidet med restaureringen hadde gått de første fire årene. Dessverre gikk det slik det ofte går; andre ting var viktigere og det ble aldri lagt til flere innlegg enn det første innlegget som har tittelen Innledning.

I dag er det Haralds fødselsdag. Han blir 69 år. Hurra. Han ønsker seg ingenting. Om cirka 14 dager fyller han opp Motig 1 med gamle og nye kamerater og seiler til Lofoten for å fiske. I gave fra enkelte medlemmer av hans familie får han derfor en oppgradert motig.no-side og opplæring i hvordan man blogger. Dermed håper vi at det skal bli litt fart på denne siden. Gratulerer med dagen! Hilsen Admin.

Før jeg begynner å skrive om Motig må jeg gi en liten innledning som forteller litt om bakgrunnen for mitt kjøp av Motig. Jeg har tidligere restaurert og vært eier av en gammel båt, Lyna, som jeg forliste med på Trøndelagskysten 11. oktober 2005. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle gå løs på et nytt restaureringsprosjekt eller om jeg skulle kjøpe nytt, bestille en ny båt.  Men som leseren skjønner, ble det til at jeg kjøpte meg et nytt arbeidsstykke.